www.skysug.com

Fikk melding om kursing fra Strandheia i dag med alle velkommen. Satt i Sigerfjorden midt i tåkehavet, men regna nu med at de herre urinnvåneran vesste ka de holdt på med. Så kasta ho lillesøster i bilen og suste agårde.

Tåka letta mens vi rigga utstyret på fjelldoningen tell han Fred-Arne, så vart det nu sedvanlige Nord-Norske finværet heile veien opp. Kjøring opp tell skoggrensa (ca. 300 – 350 moh.), og så trasking videre. Første start etter ca. 15 min. så neste på 500 meter med nån fleire minutt. De fleste, innklusiv elevan tok av der, men æ, Anja, Hanne og en av Stian’an gikk heilt opp på toppen av fjellet på 630 meter. Termikken dro vinden opp fra Osvolldalen så starta ut den veien. Landa ute med hovedveien på ei stor og flott landing.

Kjempefint tandemtur med lillesøster Hanne. Ho likte det godt, så kanskje det bli en mulig pilot av ho og. Storesøster og onkelunge kom og på landing. Når vi sku tell å kjør, så kom jammen han Tom-Ole og ho Torunn trillanes inn innkjørseln. Torunn hadde sedd mæ når ho kjørte førbi på vei tell melbu/stokmarknes, en hyggelig overraskelse

Takk til Fred-Arne og Petr før skysstjeneste. Står ikkje tilbake førr Fjellheisen!

Tilbake i Svartskard førr å fly igjen..

27 grader i skyggen og vindstille inngir ikkje til kosetur opp tverrelvdalen (der går nesten rett opp). Men det klarte nu likevell æ og Anja å få tell Ikkje den finaste starten vi har brukt nån gang, men god nok (gikk bære ei lina på min vinge). Anja fløy først ut, så tok den en halvtime før æ kom mæ i lufta. Må leit etter bedre takeoff, men det gidda vi ikkje i den varmen. Må også gå opp fra en anna vinkel.

Men åkke som, Svartskard en en av de finaste plassan æ veit!

Jepp, der va nyanskaffelsen i mæ i hende, og det kunne vell ikkje klaffa bedre med forholdan. Først en prøvetur med Anja førr å teste vinge og seletøy. Så fikk Leila (dama tell Håvard (pilot)) endelig lufta sæ, og så en tur med Ann Mari som vell va den første æ lova tandemtur til (mens æ enda va PP2). Super dag med bra folk

Bakketrening førr å kjenn på vingen (fløy den faktisk 10 – 15 meter aleina første turen)

Anja på innflyging etter andre turen

Trur ikkje æ har sedd fult så mange jente på takeoff i Tromsø før…

Detta bildet, og resten e fra siste turen med Ann Mari (med Anja som fotograf).

(ei stund sia forrige oppdatering, men det e førr at det har vært lite flyging, og det egentlig ikkje har skjedd så mykje anna spennanes heller)

Kittelfjäll – Slussfors 43 km

Alle store distansetura begynn jo med en liten kjøretur. Denna med 100 mil etter varieranes veistandard, her fra E12 i Sverige. Første dagen på SC blei bust førr min sin del, men fleire andre som busta og 4 – 5 stykka som hadde flydd førrbi turnpoints, så kom på delt sjuende og siste plass, med 18 deltagera.

Dag 2, litt meir uthvilt, og skybas på 3000+ meter. Litt tungt med gåtur opp på fjellet i 25 plussgrader og skyfri himmel, men litt må man jo tål.

Kom mæ i lufta ett kvarter før starten sku gå, og etter litt roting nede i lia fant æ også bobla omtrent i det starten skulle gå. Valgte likevel å bli i bobla (som drifta vekk fra startsylindern) til æ va opp på 1700 -1800 meter. Sklei så til startsylindern og punktet, men mista all høyden. Like etter punktet va æ derfør under start, og regna med at det va det..

Men neida, fant bobla og kom mæ opp over fjellet igjen. Etterkvært kom Mimmi etter og vi drifta i lag i bobla (bildet over), med någelunde rett rettning mot neste punkt (som nu lå omtrent 40 km unna). Æ blei etterkvært utålmodig og stakk i retning utmarka fra hellvette. Regna sterkt med at æ sku kom mæ over fjellområde, førr med landing innpå platået der, så hadde æ brukt mange tima ut igjen. På bildet under ser man Kittelfjäll langt der bake, e rett over værste fjellgokket.

Fremover så det mykje bedre ut, med sol og greier før dalen. Va derimot langt ned i dalen (til venstre i bildet over) før æ fant bobla. Da hadde Mimmi landa opp på fjellet (bildet under), og August (som også va rett attme) va på innflyging nede i dalen.

Kom mæ opp til 2000 meter, og la på skli mot punktet. Der kom også to andre skjerma inn fra sia, men en del høgar enn mæ. La mæ mot de, men ville ikkje like nært skyen som de (e enda litt nervøs førr gråe skya). Klarte derimot å skli i omtrent null i fleire kilometer

Og fant etterkvært punktet (Midt i bildet over). Det va derimot halvanna mil igjen, så va veldig spent på om det sku gå å fly så langt hvis æ ikkje fant meir løft.

Bildet over: Ser tilbake mot Kittelfjäll, som ligg så langt bak i bildet at man ikkje kan se det.

Bildet over: På mars mot nest siste punktet. 2156 meters høyde, 55 km/t og 0,6 m/s i stig. Da e livet hærlig.

Fant dessverre ikkje meir løft når æ nærma mæ Slussfors. De to hotshot-svenskan æ lå like bak hadde 2- 300 meter meir høyde, og fant bobla som tok de heilt til mål, æ landa derimot på nest siste punktet. Men storførnøyd, fløy task på 45 km (43,2 km fridistanse) som e ei førbedring på over 20 km på min forrige rekord. Va også opp på omtrent 2 km over bakken, som e knusedeilig. Og landing i gresskledd blomstereng med hesta som vitna.

Pakking i mygghælvette i Nord-Sverige. Einaste minuset med turen.. 

Jepp, i dag sku vær dagen. Så bra ut heile morran, og kom mæ til slutt opp med halv-ett-heisen. Hadde allerede bestemt mæ førr å be om 3500 fot høydebegrensing og flytid tell lenge etter heisførerkurset. Tok og alle forhåndsregla på start ka bekledning angikk. Lenge sia æ har svetta så masse på start. Men det va verdt det..

Bomma litt på syklusen, så va nede i ca. 180 meter. (det e under høyspenten) Men fant bobla, og kom mæ opp til 600 meter. Fløy ut av bobla, og mista 250 meter med over 2 i synk, før æ fant tilbake til samme løftet. Stakk derfør over til  Kroken når æ kom mæ opp igjen. Kjempetur bortover, med masse løft, snudde over skiheisen, og krangla mæ etterkvært telbake til Heisen. Der va det litt lenger mellom løftesonan, minst like rotat, og æ bynte å bli sliten. Bestemte mæ derførr førr å land og vent til sola kom litt meir rundt fjellet.

Enda en tur lamme Anja, der vi va oppe på over 600 meter etter 4 min. Men når det går fort opp, så går det fort ned og. Anja og en anna som va der busta, mens æ fant godbobla langt neffør sørstarten, og kom mæ opp og topplanda. Bynte å bli masse folk nu, men de fleste fløy hang på syklusan. Siste turen va bære førr å vis kor bobla va, og at man kommer høgar med skruing.. Så fløy æ ut og skrudde mæ nedover til Tirb førr å vær med på heisførerkurs på fjellheisen.  Kjempedag på heisen i dag, med MANGE tima og minst 11 pilota i lufta på en gang, mange fleire innom.

Jepp, der va endelig PG’wagon-bilen innvia som transportmiddel førr flyging. En trilletur ut tell Finnvikdalen førr å lufte liket. Dettan bildet e da av vorres bil, og ikkje en anna som lenger ned på sida.

 

I hvertfall, når æ kom mæ utover til Finnvikdalen, så skjønte æ endelig ka “Wind-stop”buksen mine va god førr. Da døde nemlig vinden ut, og de som va i lufta måtte pent og pyntelig innfinn sæ med å stå på bakken. Gidda ikkje pakk ut førr å skli ned og gå opp i sidevinden. Så etter litt parawaiting tell alle de andre hadde kjørt, så stakk æ. Skal ikkje ta med “wind-stop”-buksen neste gang.

På veien heim fikk æ innskytelsen om å stekk innom på heisen å se om der va folk æ kun smiske mæ en tur på fjellet med. Og ganske riktig, etter først å fådd avslag på haik, kom snille heismannen ut og sa æ fikk vær med hvis æ skyndte mæ. Lettaste måten å få en paragliderboms til å få fart i ræva. Traska mæ bortover til sørstarten og la ut. Heilt dødt og rolig i lufta, så ville ikje kaste bort høydemeter på innflyging over tirb, og sklei like godt bort til Mandelasletta. Godt å vær i lufta igjen

 

Jepp, da har æ vært over ei uka på havet igjen. Denna gangen førr å blås raudåte til overflata ved hjelp av luft. Har vært på mange forskningstokt de siste åran, men e ikkje sikker på om æ har vært med på så fine forhold som vi hadde torsdagen. Bære synd man ikkje kun skli ned av et fjell, førr så å grille i fjæra. Hmm.. en plan blir til

 

Jepp, da va det endelige steget tadd, og vi har gådd til innkjøp av framkomstmiddel. Tirsdag 21. april trilla æ og Anja en snartur fra Tromsø tell Alta og henta 8 hjul, (kun 4 montert) med påfølgende motor, drivverk og nokka valsa metall rundt omkring de lett syntetiske skinnsetan (som va meget så god å sett i). Så når biltellsynet vil gje oss skilt, og Gudan-veit-kem vil gje oss parkering, så kan flysteden besøkes med letthet. Så dokker som mein æ e skyldig dokker litt skyss tell-og-fra take-off, kan nu still dokker i kø

Bilde e ikkje av vorres bil, da vorres faktisk e enda finar! Men det gir nu en peikepinn på korsn metallet e limt i hopen.

Trudde virkelig at nu når æ endelig va ferdig på skolen, så skulle det bli masse flyging. Hadde jo ikkje heilt tadd med i beregninga at æ sku få nåkka å gjør om dagan med en gang. Men nu har æ altså jobba i 3 daga, og har jobb kvær dag fram tell 5. mai. Så det ordnar sej.. Enda ikkje no fast, men det ordna sæ nu vell det og

Så når lørdagen kom, og det meldte 3 – 4 m/s nordvest på heisen, så trudde æ at nu va æ berga. Men vart ihvertfall parawaiting nok. Fikk en liten tur i halv-4 tida, men va så mykje vind nede at æ gidda ikkje å gjør no meir stunt. Men tur e tur, og det kan man vell ikkje klag på Bildet e Eggi som bakketrena på landing, og Senior på innflyging like bak.